Sjøkanten senter

Området er interessant både landskaps- og bymorfologisk. Landskapet, et nes og ei bukt, er en kontekst som kan gi arkitektur betydning, og omvendt. Det urbane i området, en overgang fra Strandkanten bydel til noe annet, åpner for en diskusjon om type urbanitet. Stedet oppleves som spesielt og mer sammensatt enn områdene rundt. Det spesielle i plassen inviterer til møte: Møte mellom det urbane og det landskapelige og møte mellom program. Reguleringsforslaget viser en bebyggelse som forsøker å utnytte det spesielle i situasjonen og samtidig gi det et uttrykk.

Reguleringsforslaget viser en bystruktur som er parkmessig og landskapelig. Bebyggelsen er urban i kraft av sin utnyttelse, sin sammensetning og stabling av ulike program og sine definerte gater og gatetun. Det landskapelige ligger i byggenes innbyrdes selvstendighet; en form på byggene som binder dem til parken og tårnets markering av stedets betydning som nes. Planforslaget foreslår en etablering av tre selvstendige bygninger med størrelser som passer som byggetrinn i Tromsø. Hver bygning huser ulikt program, en inneholder kun bolig, en med kun kontorer og en med en kombinasjon av kontorer og bolig.